4.3 Likviditetsbudsjett
Når du driver bedrift kommer ofte kostnadene før inntektene. God likviditetsstyring sikrer at du har penger å betale med – lederkilden.no orienterer.
Slik lager du et likviditetsbudsjettet som viser pengestrømmene inn og ut av bedriften. – Les grundertanker.no
Video om likviditetsbudsjett - se youtube.com
Likviditetsbudsjett
Et likviditetsbudsjett skal sikre at bedriften har penger til å betale med etter som forpliktelsene forfaller. Likviditetsbudsjettet gir deg innsikt i pengestrømmene og forventet betalingsevne.
Hvor stor er likviditetsreserven?
Hvor stor likviditetsreserve en bedrift ønsker, avhenger av konkrete forhold. Noen bedrifter angir et beløp som et mål for likviditetsreserven for eksempel 10 % av salget.
Forventede innbetalinger
Salg av varer og tjenester gir innbetalinger. Når pengene kommer, er avhengig av betalingsvilkårene. Hvis kunden betaler kontant, skjer innbetalingen samtidig som varen blir levert. Skal kunden betale varen 30 dager etter at varen er levert, kommer pengene først da.
| Salgsvilkår | Innbetalingene kommer |
|---|---|
| Per 10 dager | 2/3 inn samme måned, 1/3 inn neste måned |
| Per 15 dager | Halvparten inn samme måned, resten inn neste måned |
| Per 30 dager | Hele beløpet neste måned |
| Per 45 dager | Halvparten inn om en måned, resten inn neste måned |
| Per 60 dager | Hele beløpet om to måneder |
Innbetalingsstrømmen er avhengig av salgsvilkårene
Forventede utbetalinger
Forventede utbetalinger til leverandører skjer på samme måte som for innbetalingsstrømmene fra kundene. Noe skjer kontant, og noe skjer på kreditt.
Likviditetsbudsjett for bedriften Tcon AS
Aktivitetsplanen for neste periode viser at handelsbedriften Tcon AS har disse forutsetningene for likviditetsbudsjettet for første kvartal:
Salgsbudsjettet
I aktivitetsplanen finner vi dette salgsbudsjettet uten merverdiavgift.
| SALGSBUDSJETT | Desember | Januar | Februar | Mars |
|---|---|---|---|---|
| Salgsinntekt uten mva. | 2 500 000 | 2 400 000 | 2 700 000 | 2 850 000 |
Innbetalingsbudsjettet
Bedriften selger halvparten kontant og resten per 30 dager. Innbetalingene fra kontantsalget tar vi med i salgsmåneden. Innbetalingene fra kredittsalget kommer måneden etter salget.
| INNBETALINGSBUDSJETT – KUNDER | Blir innbetalt i | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Måned | Salg u/mva | Kontanter | Kreditt | Januar | Februar | Mars | Senere |
| Des. | 2 500 000 | 1 250 000 | 1 250 000 | 1 250 000 | |||
| Jan. | 2 400 000 | 1 200 000 | 1 200 000 | 1 200 000 | 1 200 000 | ||
| Feb. | 2 700 000 | 1 350 000 | 1 350 000 | 1 350 000 | 1 350 000 | ||
| Mars | 2 850 000 | 1 425 000 | 1 425 000 | 1 425 000 | 1 425 000 | ||
| Sum innbetalinger til likviditetsbudsjett | 2 450 000 | 2 550 000 | 2 775 000 | 1 425 000 | |||
Utbetalingsbudsjett til vareleverandører
Vi tar utgangspunkt i varekostnadsbudsjettet, justerer for beholdningsendringer og beregner deretter varekjøpet uten merverdiavgift.
Bedriften øker lageret med kr 20 000 i januar, februar og mars. Varekjøpet uten merverdiavgift blir da kr 20 000 større for januar, februar og mars enn varekostnaden i samme periode. Bedriften betaler varekjøpene sine per 30 dager.
| Varekjøpsbudsjett | Desember | Januar | Februar | Mars |
|---|---|---|---|---|
| Salg uten mva. | 2 500 000 | 2 400 000 | 2 700 000 | 2 850 000 |
| - Bruttofortjeneste 37,5 % | 937 500 | 900 000 | 1 012 500 | 1 068 750 |
| = Varekostnad | 1 562 500 | 1 500 000 | 1 687 500 | 1 781 250 |
| (+) Økning (-) redusjon varelager | 0 | 20 000 | 20 000 | 20 000 |
| = Varekjøp uten mva. | 1 562 500 | 1 520 000 | 1 707 500 | 1 801 250 |
| UTBETALINGSBUDSJETT – VARELEVERANDØERER | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Varekjøp i | Beløp uten mva. | Utbetales i | |||
| Januar | Februar | Mars | Senere | ||
| Desember | 1 562 500 | 562 500 | |||
| Januar | 1 520 000 | 1 520 000 | |||
| Februar | 1 707 500 | 1 707 500 | |||
| Mars | 1 801 250 | 1 801 250 | |||
| Sum utbetalinger | 1 562 500 | 1 520 000 | 1 707 500 | 1 801 250 | |
Budsjetterte utbetalinger for indirekte kostnader
Lønn blir utbetalt i samme måned som den blir opptjent. Arbeidsgiveravgift blir betalt i januar med kr 90 000 og i mars med kr 129 000. Husleie for februar og mars, kr 60 000, blir betalt i januar. For andre driftskostnader er det utbetalinger på kr 80 000 i januar, kr 70 000 i februar og kr 70 000 i mars.
Utbetalinger til investeringer i første kvartal
I januar og mars skal det investeres i en varmepumpe og et ventilasjonsanlegg. Det gir en utbetaling i januar på kr 180 000 og en utbetaling i mars på kr 277 000. I mars skal det også kjøpes datautstyr til kr 500 000 som skal betales i mars. I februar skal det kjøpes inn en ny maskin for kr 400 000. Den skal betales kontant i februar.
Likviditetssituasjonen i starten av perioden
Bedriften har kr 80 000 i kontanter og kr 220 000 i banken 01.01.2004. Likviditetsbeholdningen er da kr 300 000.
Likviditetssituasjonen i slutten av perioden – konsekvenser
Det er et innbetalingsunderskudd i februar. Men det har ingen konsekvenser med hensyn til kravet for likviditetsreserven. Derimot oppstår det et betydelig innbetalingsunderskudd i mars som bruker opp det meste av likviditetsreserven.
| LIKVIDITETSBUDSJETT | Januar | Februar | Mars | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Innbetalinger fra salget | 2 450 000 | 2 550 000 | 2 775 000 | 7 775 000 |
| UTBETALINGER TIL | ||||
| Vareleverandører | 1 562 500 | 1 520 000 | 1 707 500 | 4 790 000 |
| Lønn | 450 000 | 460 000 | 480 000 | 1 390 000 |
| Arbeidsgiveravgift | 90 000 | 129 000 | 219 000 | |
| Husleie | 60 000 | 60 000 | ||
| Andre driftskostnader | 80 000 | 70 000 | 70 000 | 220 000 |
| Varmepumpe og ventilasjon | 180 000 | 277 000 | 457 000 | |
| Datautstyr | 500 000 | 500 000 | ||
| Ny maskin | 400 000 | 400 000 | ||
| Sum utbetalinger | 2 422 500 | 2 450 000 | 3 163 500 | 8 036 000 |
| Innbetalingsover- eller underskudd | 27 500 | 100 000 | – 388 500 | – 261 000 |
| Likvider i starten | 300 000 | 327 500 | 427 500 | 300 000 |
| Likvider i slutten | 327 500 | 427 500 | 39 000 | 39 000 |
Likviditetsproblemet i mars – forslag til tiltak
Likviditetsproblemene har oppstått fordi bedriften har tatt store innkjøp av varige driftsmidler som varmepumpe i januar, ny maskin i februar og ventilasjonsanlegg og datautstyr i mars. Ledelsen burde ha tilført kapital til disse store innkjøpene.
Anleggsmidler bør som hovedregel anskaffes med langsiktig kapital og ikke finansieres over driften slik som i dette tilfellet. Et lån på 60 % av datakjøpet i mars ville bedret likviditeten betydelig, med kr 300 000 = kr (500 000 · 0,60).
Et tilsvarende resonnement burde også legges til grunn for maskinkjøpet i februar, varmepumpen i januar og ventilasjonsanleget i mars. På den måten ville bedriften hatt evne til å egenfinansiere resten av kjøpet og i tillegg hatt en rimelig bra likviditet i slutten av kvartalet i forhold til likviditetsmålene.