Snøhvit – et eventyr i Nord

I avsnittet 13.1.3 kan du lese om to norske ingeniørbragder ? Trollplattformen og Ormen Lange. Utbyggingen av Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest er også en ingeniørbragd. Feltet inneholder store mengder naturgass, og var det første som ble utbygd i Barentshavet. Det er også Nord-Norges største industriutbygging.

Gassen befinner seg under havdyp på mellom 250 og 345 meter. For å få pumpet gassen opp kunne man ha utviklet en stor oljeplattform, noe i likhet med Trollplattformen. Men løsningen ble et havbunnsanlegg, akkurat som på Ormen Lange-feltet. Det er med andre ord ikke noe som er synlig på overflaten. Gassen føres i rørledning inn til Melkøya utenfor Hammerfest. Denne navlestrengen er for øvrig verdens lengste rørledning for transport av ubehandlet gass. På Melkøya blir gassen kjølt ned til 163 minusgrader. Da reduseres volumet 600 ganger, og gassen blir mer håndterlig før den sendes ut med store tankskip til Sør-Europa og USA.

Byggingen av kjøletårnet var en bragd i seg selv. Det er 65 meter høyt og veier 2 625 tonn. Det ble bygd og satt sammen i Tyskland, og utskipet fra Antwerpen i Belgia. For å få fraktet tårnet de 400 meterne til transportlekteren som skulle ta det videre til Melkøya, trengtes spesialvogner med tilsammen 576 hjul.

I anleggsperioden på Melkøya var 4 000 mann i arbeid da aktiviteten var på det høyeste. Det er på denne øya at hele prosessen styres, fra gassen blir hentet opp fra havbunnen til nedkjøling og utskiping. Melkøya er for øvrig Europas første eksportanlegg for flytende naturgass.

Det er Statoil som er operatør på Snøhvit, og det er beregnet at feltet vil levere gass i 30 år fremover.