2 Regnskap – KortSvar

Regnskapsloven krever at registrerte opplysninger skal være dokumentert ved bilag. Når en bedrift betaler husleie over giro, sitter den igjen med en kvittering. Selger bedriften varer eller tjenester, sender den en faktura og sitter igjen med en kopi. Giro, kvitteringer og fakturaer er eksempel på bilag som dokumenterer økonomiske handlinger. Registrering og dokumentasjon står altså i fokus.

T-kontoen er et hjelpemiddel som gjør det mulig å registrere de økonomiske handlinger på en ryddig og informativ måte. Den er formet som en T og har to sider. Venstre side kaller vi debet og høyre side kredit. På en slik T-konto er det mulig å registrere både utgifter og inntekter. Saldoen – nettoen – på kontoen er differansen mellom de registreringene som er gjort til debet og til kredit.

Prinsippet om dobbelt bokholderi går ut på at hvert enkelt bilag skal registreres to ganger – en debetpostering og en kreditpostering. Setter vi penger inn i banken, krediterer vi konto for kontanter og debiterer for eksempel konto for bankinnskudd. Prinsippet fører til at summen av debiteringer og krediteringer tallmessig alltid er i balanse.

Balansen viser hvilke eiendeler bedriften disponerer, og hvordan de er finansiert på et gitt tidspunkt. Dette kjenner du fra etableringsfasen, der vi laget en oppstilling over kapitalbehovet gruppert på anleggsmidler og omløpsmidler og deretter utarbeide et forslag til finansieringsplan. Vi sier at balansen viser den økonomiske stillingen i en bedrift på en bestemt dato.

Venstre side av T-kontoen.

Høyre side av T-kontoen.

Inngående balanse er beløpene på kontoene i begynnelsen av en periode.

Utgående balanse er beløpene på kontoene i slutten av en periode.

Råbalanse er summen av beløpene på inngående balanse og posteringer i perioden.

Resultat er en avslutningskonto som viser forholdet mellom inntekter og kostnader.

Overskudd har vi når inntekten er større enn kostnadene.

Underskudd har vi når kostnadene er større enn inntektene.

I et enkeltforetak og i et ansvarlig selskap skjer det endringer i egenkapitalen når eieren eller eierne tar ut penger til privat bruk eller betaler inn penger for å styrke egenkapitalen. Slike transaksjoner har ikke noe med inntekter eller kostnader å gjøre og påvirker derfor ikke resultatet.

Det eieren eller eierne tar ut av bedriften til privat bruk i form av penger, varer, eller andre eiendeler, skal registreres. Regnskapsloven krever at slike uttak blir registrert på en egen konto for eieren privat. I ansvarlige selskaper har vi flere eiere og derfor flere privatkontoer. Konto for eieren privat er en underkonto av egenkapitalen, og kontoen blir avsluttet direkte mot konto for egenkapital.

Utgift er en betalingsforpliktelse som oppstår når bedriften kjøper inn noe til driften.

Kostnad oppstår når en bedrift bruker av det som er kjøpt inn. Forbruk av ressurser målt i kroner i en gitt periode.

Bruk av varige driftsmidler som bygninger, maskiner, varebiler og inventar, fører til slitasje og foreldelse. Dette verditapet er en kostnad, og det fører vi som avskrivning. Kjøper bedriften en varebil til kr 200 000 og den har en økonomisk levetid på fem år, fører vi opp kr 40 000 som avskrivning hvert år i fem år.

Merverdiavgift er en indirekte skatt som blir innkrevd ved omsetning av de fleste varer og en del tjenester. Merverdiavgiften blir regnet ut som en avgift på verdiøkningen i hvert enkelt omsetningsledd, og den utgjør 25 % av beregningsgrunnlaget.

I Norge må alle som betaler ut lønn til ansatte, beregne og betale inn arbeidsgiveravgift til folketrygden. Avgiftens størrelse avhenger av hvor i landet bedriften ligger. Avgiften regnes av brutto lønnsutgifter. Den skal beregnes og innbetales til kommunekasserer i seks terminer i året.

Varekjøp på kreditt er når bedriften kjøper inn varer og utstyr og ikke betaler kontant, eksempelvis varekjøp per 30 dager.

Varesalg på kreditt er når bedriften selger varer og ikke mottar betaling kontant, eksempelvis varesalg per 20 dager.